Hvorfor ble den genetisk viktige ulven felt
Når en genetisk verdifull ulv likevel blir felt
Jeg merker at ulvesaker ofte blir diskutert som om det bare finnes to mulige standpunkter: enten skal ulven alltid vernes, eller så må den fjernes når den gjør skade. Fellingen i Sør-Fron 20. juli viser hvorfor virkeligheten er vanskeligere enn det.
Ulven skal ha vandret inn fra Finland eller Russland, og blir omtalt som genetisk verdifull for den skandinaviske bestanden. Samtidig hadde den forårsaket omfattende skader på sau og lam i Gausdal. Klima- og miljødepartementet ga tillatelse til skadefelling 14. juli, og ulven ble felt noen dager senere.
To hensyn som faktisk kolliderer Slik jeg forstår det, handler dette ikke bare om én ulv. Den skandinaviske ulvebestanden har et begrenset genetisk mangfold, og innvandrere fra den finsk-russiske bestanden kan bidra positivt over tid. Det er et langsiktig naturforvaltningshensyn.
For sauebøndene er skadene derimot konkrete og umiddelbare. Dyr er drept eller skadet, og beitesesongen kan ikke settes på pause mens myndighetene gjør genetiske vurderinger. Det er heller ikke rimelig å late som om kostnaden ved vern bæres likt av alle. Den rammer først og fremst dem som har dyr på beite i området.
Det jeg savner i slike avgjørelser Jeg har ikke grunnlag for å vurdere om akkurat denne fellingen var riktig eller feil. Men jeg skulle gjerne sett at beslutningsgrunnlaget ble presentert enda tydeligere for offentligheten:
- Hvor omfattende var skadene, og hvor sikre var spor- og individvurderingene? - Hvilke forebyggende tiltak var prøvd, og hvor raskt kunne de gjennomføres? - Hvor stor genetisk betydning hadde dette individet sammenlignet med risikoen for nye angrep? - Hva skal gjøres annerledes neste gang en mulig innvandrerulv dukker opp i et beiteområde?
[Regjeringens redegjørelse om fellingen] sier at hensynet til både beitenæringen og den genetisk viktige ulven inngikk i vurderingen. Det er en nødvendig forklaring, men ikke helt det samme som en etterprøvbar forklaring. Når beslutningen er irreversibel, bør premissene være så åpne at også folk som er uenige kan se hvordan konklusjonen ble til.
Vern må også tåle konflikt Naturforvaltning blir fort lite troverdig hvis vern bare fungerer når det ikke koster noen særlig mye. Samtidig blir den også lite troverdig hvis kortsiktige konflikter alltid vinner over langsiktige bestandsmål.
For meg er det viktigste derfor ikke å finne et enkelt slagord, men å få bedre systemer for overvåking, rask skadehåndtering, forebygging og åpen rapportering. De som lever med beitedyr, må få reell hjelp før situasjonen blir akutt. Og når en genetisk verdifull ulv likevel felles, må staten forklare hvorfor terskelen ble nådd.
Dette burde vi snakke mer om, uten å late som om den ene siden mangler omsorg for natur eller dyr.