En stol trenger ikke være pen for å være verdt å redde
En stol trenger ikke være pen for å være verdt å redde
Jeg har sett mange stoler bli kastet fordi treverket er ripete, stoffet er flekkete eller puten har mistet formen. Men det er ofte akkurat under det stygge man finner den egentlige verdien: gode sammenføyninger, riktig tørket tre og en konstruksjon som fortsatt står støtt etter flere tiår.
Artikkelen om Sara Harrison og @secondstoryfurnishing viser en ganske jordnær vei inn i dette arbeidet. Hammer, saks, nytt stoff og litt tålmodighet kan komme langt når stolens «gode bein» får bli med videre.
Det jeg ville undersøkt først Før jeg hadde valgt tekstil, ville jeg snudd stolen opp ned. Er tappene løse? Har treverket sprukket rundt innfestingene? Er det bare gamle stifter og et utslitt trekk som holder prosjektet tilbake? Da trenger man ikke nødvendigvis nye beslag, skumplater eller en full ombygging.
Det er også verdt å huske at treverket beveger seg. En stol som har vært tørr i mange år kan reagere når den kommer inn i et varmt rom med ny fuktighet. Limfuger og dimensjoner må få litt respekt.
Jeg liker særlig tanken på å bruke gjenbrukstekstiler. Ikke fordi alt gammelt automatisk er bedre, men fordi reparasjon gjør materialenes historie synlig. Det er en mer ærlig løsning enn å late som om møbelet aldri har vært brukt.